Få et gratis tilbud

Vår representant vil kontakte deg snart.
E-post
Navn
Firmanavn
Melding
0/1000

Nyheter

Hjem >  Nyheter

Indikasjoner og kirurgiske teknikker for intramedullær nailing av ekstremitetsfrakturer

Time : 2026-03-09

Egenskaper ved intramedullære nager

Minimally invasiv: Intramedullære nager settes inn gjennom små innsnitt, noe som reduserer skade på omkringliggende bløtvev og letter postoperativ gjenoppretting.
Stabilitet: Ved å virke direkte innenfor den medullære kanalen gir nagelen stabilitet langs den lange aksen til diafysen, noe som hjelper til frakturjustering og heling.
Lastdeling: Nagelen, plassert innenfor den medullære kanalen, kan bære delvis eller full kroppsvekt under frakturhelingsprosessen, og dermed redusere belastningen på andre strukturer.
Justerbart: Mange moderne intramedullære nagingssystemer har justerbare låseskruer, slik at kirurgen kan justere frakturjusteringen intraoperativt eller postoperativt.
Tilpasningsdyktighet: Intramedullære nager er tilgjengelige i ulike størrelser og design for å tilpasse seg ulike frakturtyper og anatomiens lokalisering.
Biomekanisk fordel: Utformingen av intramedullære nager tar hensyn til benets biomekanikk, for eksempel spenningsfordeling og belastningsoverføring, noe som dermed forbedrer terapeutisk virkning.
Fjernbarhet: Selv om mange intramedullære nager kan forbli på plass permanent, kan de også fjernes etter frakturhelbredelse hvis det er nødvendig.

Typer intramedullære nager

1. Etter styrke: Stive intramedullære nager, Fleksible intramedullære nager (f.eks. Ender-nager, TEN).
2. Etter reaming-teknikk: Reamed intramedullær nailing, Unreamed intramedullær nailing.
3. Etter innsettingsretning: Antegrad intramedullær nailing, Retrograd intramedullær nailing.
4. Etter feste-metode: Låste intramedullære nager, Ulåste intramedullære nager.
5. Etter materiale: Intramedullære nager i rustfritt stål, Intramedullære nager i titan, Bioabsorberbare intramedullære nager.
6. Etter tverrsnittsform: Kanulerte (hule) intramedullære nager, Massiv intramedullær nagel.

Anvendelser av intramedullær nagling

① Interlocking intramedullær nagling ved humerusfrakturer

INDIKASJONER: Frakturer beliggende fra 2 cm distalt for kirurgisk hals til 5 cm proksimalt for olecranon-fossen.
Kirurgiske teknikker:
Pasientplassering: Strandstol-posisjon (mest brukt) eller liggende posisjon.
Innsnitt og inntrådspunkt: En longitudinal eller transversal innskjæring utføres 3–5 cm lateral til akromion. Deltoidmuskel deles stumpet i retning med fiberne for å avdekke subakromial bursa, som fjernes om nødvendig. Rotatorkuffen beskyttes for å avdekke den større tuberositeten. Innsettingspunktet skal være medialt til toppen av den større tuberositeten, ca. 5–10 mm posterior til bicipital sulken. Hvis bruddet er ustabil, kan to skruer vurderes for distal låsing. Under distal låsing må det tas hensyn til at orienteringen av den større tuberositeten er lateralt justert i forhold til laterale epikondylen på humerus for å minimere rotasjonell feiljustering av humerusaksen.

② Interlocking intramedullær nailing for brudd i tibiaskaft

INDIKASJONER: Stabile frakturer i midtre tredjedel av tibia (transversale, korte skjeve frakturer, pseudartrose). Ustabile frakturer innenfor de sentrale 60 % av tibialengden (metafysære sammenslutningsfrakturer, lange spiralfrakturer, segmentale frakturer, komminuerte frakturer, frakturer med benmassetap). Hovedsakelig indikert for frakturer i midtre del av tibia. Selv om det også kan brukes ved proximale og distale tibialfrakturer, er komplikasjonsraten høyere, med økt risiko for feilforening.
Kirurgiske teknikker:
Pasientplassering: Liggende stilling.
Innsnitt og inntrådspunkt:
AP-stilling: Inngangspunktet ligger ved skjæringspunktet mellom den mekaniske aksen til tibia og tibialplatået. Dette svarer til et punkt rett medialt til det laterale interkondylære utvekstet. Tegn en linje parallell med den mekaniske aksen på en standard AP-radiografi, plassert på den laterale siden av tibialplatået; denne linjen skal dele fibulahodet i to like deler.
Sidestilling: På en standard lateral radiografi (der femoralkondylene og tibialplatåene er overlappende), ligger inntrådspunktet ved «vannskillet-linjen» – skjæringspunktet (overgangssonen) mellom den anteriore kanten av tibialplatået og begynnelsen på tibiaskaftet.

Standard AP-radiografi:
På en korrekt AP-vinkel tegnes en linje langs den mekaniske aksen til tibia. En annen linje tegnes parallelt med denne mekaniske aksen, ut fra den laterale kanten av tibialplatået. Denne parallellinjen skal nøyaktig dele fibulahodet i to.

Standard lateral radiografi:
På en korrekt lateral vinkel bør den mediale og laterale femoralkondylen være stort sett overlappende, og det samme gjelder det mediale og laterale tibialplatået. I denne sanne laterale projeksjonen bekreftes at inntrådspunktet ligger ved vannskillet-linjen (skjæringspunktet mellom platået og skaftet).

③ Antegrade interlocking intramedullær nailing for frakturer av femoral skaft

INDIKASJONER: Ul like frakturtyper lokalisert fra 2 cm under den mindre trokanteren til ca. 9 cm proksimalt for knestikten (distalt for femoralisthmus).
Pasientplassering: Liggende eller sideliggende stilling på en frakturbord.
Innsnitt og inntrådspunkt:
Inngangspunkt ved større trokanter: Inngangspunktet ligger ved spissen av den større trokanteren. På AP-bildet peker det mot den mediale delen av den medullære kanalen; på lateralt bilde er det justert til sentrum av trokanteren og den femorale kanalen. Inngangspunktet ved trokanteren brukes ofte hos overvektige pasienter, er teknisk mindre krevende og kan være assosiert med kortere operasjonstid og lavere komplikasjonsrate sammenlignet med inngangspunktet i piriformis-fossen.


Inngangspunkt i piriformis-fossen: Inngangspunktet ligger i piriformis-fossen (senkningen medialt for den større trokanteren, ved grunnlaget av femoralhalsen), som er festepunktet for den ytre obturatortendonen. Dette er det egentlige anatomiiske utgangspunktet som er justert til den femorale kanalen.

④ Retrograd interlocking intramedullær nailing for lårbeinsknel

INDIKASJONER: Hovedsakelig indikert for supracondylære lårbeinsknel, inkludert komminuerte supracondylære knel og intercondylære «T»- og «Y»-type komminuerte knel som involverer leddflaten. Egner seg også for lårbeinsknel distalt for isthmus, inkludert knel i distalt lårbeinskaft, supracondylært område og intercondylært område, vanligvis innenfor 20 cm fra kneleddet.
Pasientplassering: Liggende stilling.
Innsnitt og inntrådspunkt: Med kneet bøyd til ca. 30° er det ideelle innføringspunktet plassert i sentrum av intercondylære sprekken, ca. 1,2 cm anterior til lårbeinets feste for det bakre kryssbåndet (i samsvar med aksen til den medullære kanalen).

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er gjengitt fra kilden . Opphavsretten tilhører den opprinnelige forfatteren. Den er kun beregnet på undervisnings- og faglig utvekslingsformål. Ved eventuelle opphavsrettslige brudd vennligst ta kontakt med oss for fjerning.

Forrige: AO-standardteknikk: Feste av støtteplate for frakturer av medial malleolus

Neste: Minimally invasiv lateral/antrolateral MIPO-tilnærming til distalt femur

logo