Breidere skruforplanting kan redusere risikoen for korttidsnekrose i femorhodet ved å optimalisere fikseringsstabiliteten hos pasienter med hoftehalsbrudd behandlet med trekantet hulskrufiksasjon

Shengyu Wan, Jian Zhang, Tongzheng Zhang, Lijunpeng Jia, Xiaozhong Luo, Weixiang Shi, Jiaqi Wang, Jingchi Li, Xi Chen & Wenqiang Xu

Bakgrunn

En primær komplikasjon knyttet til hofteledsbrudd er nekrose i hoftekoppen. Ustabilitet i fikseringen er en viktig faktor som bidrar til økt risiko for nekrose i hoftekoppen hos pasienter som gjennomgår intern fiksering. Endringer i skrukonfigurasjonsstrategier kan potensielt påvirke fikseringsstabiliteten betydelig. Teoretisk sett kan en bredere fordeling av skrutrajeten forbedre umiddelbar vinkelstabilitet etter operasjon. Likevel er det fremdeles uavklart om denne skrukonfigurasjonsstrategien effektivt kan optimalisere fikseringsstabilitet og dermed redusere risikoen for nekrose i hoftekoppen.

Metoder

Denne studien inkluderte en omfattende gjennomgang av bildedata fra pasienter med hofteledbrudd. Den maksimale avstanden mellom de kraniale og kaudale skruene langs grenselinjen mellom hoftehode og hals ble målt. Denne målingen ble deretter delt på lengden av hoftehalsen for å beregne skrusspredningsgraden. Forskjeller i denne parameteren ble statistisk analysert mellom pasienter med og uten hoftehodenekrose. Regresjonsanalyse ble brukt for å identifisere potensielle risikofaktorer for hoftehodenekrose. I tillegg ble de biomekaniske konsekvensene av variasjoner i skrusspredningsgrad simulert ved hjelp av tredimensjonale numeriske modeller.

Resultater

Den kliniske vurderingen indikerte at pasienter med некрозе i femorhodet hadde suboptimale skrufordelingsklasser, som ble identifisert som en uavhengig risikofaktor for økt sannsynlighet for utvikling av некрозе i femorhodet. Videre ble det funnet at fikseringsstabilitet forbedret seg med optimalisering av skrufordelingsklasse.

Konklusjonar

Risikoen for korttids некрозе i femorhodet kan effektivt reduseres ved å optimere fordelingen av skrukonfigurasjoner. Spesielt kan forbedring av skruenes bane med bredere spredning, muliggjort av et navigasjonssystem, være en effektiv biomekanisk strategi for å senke forekomsten av некрозе i femorhodet.

I figur A er skruene optimalt fordelt med knokkelhelbredelse oppnådd; i figur B er skruene dårlig fordelt, noe som resulterer i некрозе i femorhodet.

Forfatterne konstruerte digitale modeller.

Skruspenn varierer mellom ulike modeller.

Funnet:

Denne studien viser at optimalisering av fikseringsstabilitet og forbedring av skrufordeling kan redusere risikoen for korttidsnecrose i femorhodet betydelig.

Referanseartikkel:

European Journal of Orthopaedic Surgery & Traumatology (2026) 36:25 https://doi.org/10.1007/s00590-025-04602-z